Velkommen – sett deg ned sammen med meg …
For mange år siden, mens jeg gikk tur med hunden, så jeg plutselig for meg en rosa benk, vel vitende om at jeg ville trenge den på et tidspunkt i livet mitt. På den tiden kunne jeg aldri ha forestilt meg at reisen min skulle føre meg til verdens nordligste bosetning – Longyearbyen på Svalbard. Jeg bodde fortsatt i de vakre fjellene i Østerrike, og innerst inne visste jeg at det fantes en avsidesliggende øy hvor folk feirer solens tilbakekomst den 8. mars etter nesten fire måneder med mørketid. De sitter på stoler i snøstormer, trosser temperaturer så lave som minus 40 °C og venter på de første solstrålene.
År senere, etter en uplanlagt, uventet og vill vending, befant jeg meg boende akkurat der. Det var aldri en del av planen, men det bare skjedde. Det jeg ikke visste da jeg kom, var at jeg trengte denne øya for å lære å lytte fullt ut til min indre stemme og finne tilbake til min indre ro. Siden jeg forlot Østerrike, har jeg alltid hatt med meg en miniatyrversjon av en rosa trebenk. Det var mitt fredelige sted, min boble, hvor jeg så for meg at jeg satt, vel vitende om at alt var som det skulle være.
Jeg er klar over at jeg, gjennom en rekke tilfeldigheter, fikk den unike muligheten til å oppleve en del av verden som fortsatt på mange måter er uberørt av mennesker. Først virket det umulig å leve uten vegetasjon. Men det å kunne se og ta på steiner som tar deg millioner av år tilbake i tid, er overveldende – og vakkert. Gjennom årene har jeg samlet tusenvis av bilder. Her vil jeg gjerne dele bare et glimt av dem – og av det som inspirerer meg i min daglige kreative prosess.
Etter flere år på øya bestemte jeg meg endelig for å ta spranget og gjøre min livslange lidenskap og hemmelige drøm til virkelighet. Så lenge jeg kan huske, har jeg fordypet meg i håndverk i alle former, men det som knytter meg sterkest til naturen og røttene våre, er leire. Å kjenne dette materialet i hendene mine bringer meg tilbake til mitt fredelige sted, hvor jeg føler meg dypt forbundet med det som virkelig betyr noe. Svalbard lærte meg hvor lite vi egentlig trenger for å leve, hvor kompliserte livene våre har blitt i det moderne samfunnet, og hvordan vi har mistet fokus på det som virkelig betyr noe.
Min rosa benk, som først dukket opp på den turen, er stedet jeg sitter når jeg trenger å puste, tre ut av verden et øyeblikk og finne tilbake til kontakten med naturen, lytte og finne inspirasjon.
Hvert stykke er laget med kjærlighet og omtanke, med et ønske om å fange minnene mine og vakre øyeblikk gjennom ulike teknikker.
Jeg håper du vil nyte pausen din på min rosa benk sammen med meg.
Kristina
Nedenfor finner du noen inntrykk fra min tid på denne vakre øya – klikk på bildene for å forstørre dem:
